6. okt, 2017

Så driver vi igjen med det en oppdretter etterhvert får mest trening i.  Vi venter.......  Denne gangen venter vi på valper.  Sweetie er drektig og vi venter på at tiden fram mot fødsel skal gå.

 

Det er i grunnen et tankekors. Tilsynelatende består et oppdrett av paringer, fødsler og valpearbeid.  MEN det vi gjør mest er faktisk å vente, samt ha en vanlig hverdag med være hunder.  Vi venter på (ogleter etter) å finneden rette valpen med tanke påavl.  Da den håpefulle endelig er funnet, venter  vi på at den skal vokse til, slik at vi kan finne ut om det var det riktige valget vi tok. Hunden blir helsetestet vet riktig alder, den blir oppdratt og stilt ut.  Er vihedige, har vi et godt emne for avl.  Så venter vi,les leter etter den rette avlspartneren.  Vi venter på at tispa skal bli gammel nok for å ha valper, både fysisk og psykisk.  Så venter vi på at løpetida skal komme.  Kommer den som nataatt, eller blirdet forskyvninger i planen??   Endelig er tidden der og vi kjører eller flyt til den utvalgt hannen.  Går alt som det skal blir det paring ov vi reiser hjem igjen med tispa.  Da begynner den spennende ventetida.  Har tispa tatt seg?  Noen ertolemodige og venter tilde ser om tispa er drektig, andre rusher avsted til veterinære, så snart det er mulig å oppdage noe på ultralyd.  Der er vi forskjellige.  Jeg pleier ikke å bruke ultralyd for å finne ut om tispa er drektig.  For eg er UL og RTG et godt hjelpemiddel om det er tvilstilfeller eller komplikasjoner.  Når vi på en eller anne måte har funnet ut at tispa erdrektig, venter vienda mer på at dagen for fødsel skal opptre.  I løpet av denne ventetida her vi stelt godt med tipa for at ho og valpene skal ha det best mulige utgangspunktet under fødsel og spevalp tiden.  Så starter det hele. Noen ganger trekker det i langdra og andre ganger går det fort.  Så, endelig er valpene der.  Da kan vi kose oss med mor og valper, mens vi venter påat de skal vokse til og at vi skal finne gode hjem og eiere til de lovende små.  Det er en viktig jobb som må gjøres der også.  Det er alltod trist når matchen ikke passer og valpen blir solgt videre eller kommer tilbake til oppdretter.  Og ås venter vi spendt på hvordan det går med valpen.  Utvikler den seg som vi trodde, eller går den i en annen retning?

 

Livet som oppdretter består av mye venting, men det er ogsåutrolig spennende og givende.  Og det selv om det har sine oppturer og nedturer. Slik er bare livet og man lærer noe for hver gang.  Så får det bli med de vurderingen man tar i neste omgang for de neste kullene som skal planlegges og de neste valpene som skal selges.  I mellomtiden er det alltid noe som skjer, enten i form av konkurranser og utstilling, eller i dagliglivet med hundene.  Kjedelig er det i alle fall ikke og det gir så myeglede tilbake.

6. okt, 2017

Det ble en flott tur til Godtland sammen med Evy og hennes MalamuteAyla i August.  Hyggelig selskap og flotte hunder gjorde bobilturen til en opplevelse.  SøskeneneRemusog Lorita var medmeg.  Flotte resultater fikk vi alle.  Ayla fikk Cacib som ho trengte og Remus ble ny S Uch.  Lorita fikk res. CERT.  Som altid var det flott i Visby.  Vi fikk også en fin tur ibyen og den botaniske hagen, selv om regnet jaget oss derfratidligere enn ønsket.  Turen hjem  gikk flott ogvi drar gjerne tilbake.

6. okt, 2017

Det er blitt en stund siden sist.  Det ble flere turer på ettersommeren.  Jeg tok med meg datter, to barnebarn på 3 og 4,5år, samt to hunder, Remus og Sweetie.  Vi flyttet inn i bobilen med storog smått.  Turen gikk sørover i Europa til Luxembourg by. Der skulle vi igjen på en  internasjonal hundeutstilling.  Vi hadde godt tid på turesn sørover.  Ungene syntes det var stor stas å ta fergen fra Larvik til Hirtshals.  Under lunchen fikk de pølser og potetmos, MEN det ble helt feil, så de spiste opp all min sjømat i steden.  De imponerte med å spise blåskjell, krabbe, reker og kaviar i solide mengder.  Detvar mye spennende å å se på på turen og de elsket alt veiarbeidet  påveien.  Vel fremme fikk vi installert oss ved utstillingshallen.  Neste dag var det vår tur.  Ringside traff vi de andre med Australsk terrier.   De var fratyskland. Vi hadde en hyggelig dag sammen.  Plustselig var det noen som snakaket til min datterpå norsk.  Overraskende nokvar det ei norsk jente hun kjente fra vennegjengen fra ungdommsskolen.  De fikk en fin dag sammen.  Ungene oppførte seg flott.  Koste seg utenfor ringen, mens mamma og mormor viste hundene. Resutatet ble at vi fikk våre hunder til BIR og BIM.  Dermed reiste vi hjem med 2 nyslåtte Lux ch og 2 BeNeLuxw-17 (LUX).  Turen hjem gikk greit, bortsett fra problemer med å finne omkjøringsveien sørfor Køln.  Men det gikk bra det også til slutt.

2. aug, 2017

Da har vi komet hjem fra en flott tur til Belgia, Frankrike og Nederland.  Det var utstilling i Liege,Belgia.  Der fikk Remus to cert, to CACIb og ble BIR to ganger.  Han ble også kvalifisert til Crufts.  Ærke ble BIR valp begge dager.  Ægon ble kun stilt lørdagen og ble BIM valp.  Han flyttet etterpå tilsin nye familie i England.  Vi ønsker Lynn og failien lykke til med ham i fremtiden.

Da hadde vi en hel uke til å se oss om.  Turen gikk til Waterloo, så til Dunkirk. Resten avtiden oppholdt vi oss i Nederland, nærmere bestemt i Zeeland.  Helga ble igjen tilbragt på utstilling.  Denne gangen i Rotterdam.  Vi lå på Stadscampingen og ble helt oppspist av insekter.

Lørdagen ble Remus igjen BIR med Certog CACIB. Sweetie fikk very good.

Søndagble Remus 2. beate hanne med res. Cert og res.CACIB,  Sweetie ble BIMmed Cert og CACIB.  Hun ble også Be-Ne-Lux winner - 17.

14. jul, 2017

Da forberedervi oss til å reier på utstilling i Liege, Belgia og til Rotterdam i Nederland.  Vi har med oss Remus, Sweetie, Ærke og Ægon som skal stilles ut.  Xindie er også påmeldt, men dessverre har æ glemt å fornye hennes Rabies vaksine, så ho blir hjemme. Xorro blir med på turen for treningens skyld.