6. okt, 2017

En oppdretters hverdag.

Så driver vi igjen med det en oppdretter etterhvert får mest trening i.  Vi venter.......  Denne gangen venter vi på valper.  Sweetie er drektig og vi venter på at tiden fram mot fødsel skal gå.

 

Det er i grunnen et tankekors. Tilsynelatende består et oppdrett av paringer, fødsler og valpearbeid.  MEN det vi gjør mest er faktisk å vente, samt ha en vanlig hverdag med være hunder.  Vi venter på (ogleter etter) å finneden rette valpen med tanke påavl.  Da den håpefulle endelig er funnet, venter  vi på at den skal vokse til, slik at vi kan finne ut om det var det riktige valget vi tok. Hunden blir helsetestet vet riktig alder, den blir oppdratt og stilt ut.  Er vihedige, har vi et godt emne for avl.  Så venter vi,les leter etter den rette avlspartneren.  Vi venter på at tispa skal bli gammel nok for å ha valper, både fysisk og psykisk.  Så venter vi på at løpetida skal komme.  Kommer den som nataatt, eller blirdet forskyvninger i planen??   Endelig er tidden der og vi kjører eller flyt til den utvalgt hannen.  Går alt som det skal blir det paring ov vi reiser hjem igjen med tispa.  Da begynner den spennende ventetida.  Har tispa tatt seg?  Noen ertolemodige og venter tilde ser om tispa er drektig, andre rusher avsted til veterinære, så snart det er mulig å oppdage noe på ultralyd.  Der er vi forskjellige.  Jeg pleier ikke å bruke ultralyd for å finne ut om tispa er drektig.  For eg er UL og RTG et godt hjelpemiddel om det er tvilstilfeller eller komplikasjoner.  Når vi på en eller anne måte har funnet ut at tispa erdrektig, venter vienda mer på at dagen for fødsel skal opptre.  I løpet av denne ventetida her vi stelt godt med tipa for at ho og valpene skal ha det best mulige utgangspunktet under fødsel og spevalp tiden.  Så starter det hele. Noen ganger trekker det i langdra og andre ganger går det fort.  Så, endelig er valpene der.  Da kan vi kose oss med mor og valper, mens vi venter påat de skal vokse til og at vi skal finne gode hjem og eiere til de lovende små.  Det er en viktig jobb som må gjøres der også.  Det er alltod trist når matchen ikke passer og valpen blir solgt videre eller kommer tilbake til oppdretter.  Og ås venter vi spendt på hvordan det går med valpen.  Utvikler den seg som vi trodde, eller går den i en annen retning?

 

Livet som oppdretter består av mye venting, men det er ogsåutrolig spennende og givende.  Og det selv om det har sine oppturer og nedturer. Slik er bare livet og man lærer noe for hver gang.  Så får det bli med de vurderingen man tar i neste omgang for de neste kullene som skal planlegges og de neste valpene som skal selges.  I mellomtiden er det alltid noe som skjer, enten i form av konkurranser og utstilling, eller i dagliglivet med hundene.  Kjedelig er det i alle fall ikke og det gir så myeglede tilbake.